Proteroglyphs-gruppen består av slanger med rillete hoggtenner foran. Ordet «protero» betyr foran på gresk, og «glyph» betyr rille. Slangene i denne gruppen har altså rillede hoggtenner foran. Tennene er hule, men har denne rillen som gjør at tennene ikke er helt lukket. Rillen kan ses som en liten, langsgående sprekk fremme på hoggtennene. De får likevel samme funksjon som hule tenner.
Et lite hulrom med en liten dose gift ligger plassert rett bakenfor tannfestet på hoggtennene, og i tillegg er det en lukkemuskel i kjeven som har tilkobling til giftkjertelen som ligger plassert nedenfor, men bak øynene på begge sider. Når slangen biter sammen og det blir et trykk på denne kjertelen, sprøytes det gift inn i byttet.
En ikke uvanlig handling i denne gruppen med slanger er at de holder på byttet sitt når de biter. Noen ganger kan dette være et mulig faremoment for slangen, da byttet kan gjøre motstand og til og med skade slangen. Men giften er heldigvis så sterk at byttet sjeldent strever lenge før giften overtar.
Noen få slanger i denne gruppen, for eksempel spyttekobraer, har utviklet tennene sine slik at de har fått en sirkulær formasjon på fremsiden av hoggtennene et lite stykke ovenfor der åpningen normalt skulle ha kommet. Dette gjør at de kan spytte gift.
Noen lurer kanskje på når en slange går tom for gift? Vel, det er blitt sagt at en sort spyttekobra (Naja nigricollis) gikk tom for gift etter å ha spyttet hele 57 ganger på bare 20 minutter. Ny gift produseres hele tiden, og det går ekstra fort når de drikker og får i seg næring.
Disse slangene kan ikke legge hoggtennene sine bakover slik som gruppen under, og hoggtennene må derfor være korte nok slik at de ikke punkterer sin egen underkjeve.
