Denne familien med dvergvalseslanger har vært mye omdiskutert, og har frem til nylig vært plassert under familien Cylindrophiidae. Det som i hovedtrekk skiller dem fra denne familien er at de er kortere og tynnere, og de mangler det karakteristiske sporet under haken som tillater underkjeven å gape bredt. De har tre tenner i overkjeven og fem tenner i underkjeven, og har ikke tenner i pterygoid.
Kroppen er valseformet, altså sylindrisk, derav navnet.
Dette er ekstremt sjeldne slanger, som bare har vært funnet noen få ganger, og det eksisterer enda færre bilder av dem. Siden de er så sjeldne, finnes det også svært lite informasjon om dem.
Det finnes kun tre arter i denne familien, Anomochilus leonardi, Anomochilus weberi og Anomochilus monticola. Den sistnevnte ble først oppdaget som en ny art i 2008, og ble beskrevet i «Journal of herpetology: New species of Anomochilus from Borneo (Squamata: Anomochilidae)» i 2008.
Først i 2011 ble det tatt noen bilder av denne nye arten, og av dem ble bare ett lagt ut på nett i miniatyrformat.
Dette er gravende slanger som oppholder seg det meste av livet under bakken, så i likhet med andre gravende slanger er observasjoner svært sjeldne.
Hodene er små, med liten eller ingen overgang til nakken. Øynene er små og underutviklede, med store, omkringliggende skjell. Skjellene er glatte og symmetriske, og mageskjellene er små med liten variasjon i størrelse fra de andre skjellene.
Halen er kort og stump.
Selv om dette er primitive slanger, har de ikke rester etter bekken. De har imidlertid rester av hoftemuskel, noe som er uvanlig hos slanger.
Anomochilus-artene er unike ved at de har mistet den venstre lungen fullstendig. Hos mange slanger er denne lungen liten og underutviklet, men den er alltid til stede.
Disse slangene legger egg.