Stålorm (Anguis fragilis)

Stålorm (Anguis fragilis). © Bjørn Ormstad

Stålorm

Anguis fragilis

Verdensdel: Europa og Asia

Engelsk navn: Slow worm

Familie: Anguidae

Gruppe:

Beskrivelse

Dette er den andre av de to typene øgler vi har i Norge. Den har ikke armer og bein, derfor blir den ofte tatt for å være en slange. Den enkleste måten man kan se at dette er en øgle og ikke en slange, er ved at stålormen har øyelokk og kan blunke. Det kan ikke slangene. I norsk natur kan vi også se på magen til dyret. De norske slangeartene har brede, smale bukskinner, mens stålormen har små skjell rundt hele kroppen, slik øglene har.


Videre har slangene en permanent hale, mens stålormen kan kaste halen sin dersom den føler seg truet. Etterpå kan det gro ut en ny. Dette kalles for autotomi. Den nye halen blir ikke like lang og fin som den forrige. 


Fargen er grålig til brun eller kobberbrun. Hannene er ensfarget og lysere og mer blasse i fargen, mens hunnene kan ha en mørkere side og en langsgående sort eller mørk linje fra hodet til haletuppen. 


De er begge blålige på magen. 


Bildet viser både hunn og hann. 

Utbredelse

Store deler av Europa, fra Portugal og England i vest til Tyrkia, Iran og Irak i øst, og nordover til sørlige Norge, Sverige og Finland. I Norge finnes den i Sør-Norge og nordover til Nordland, Østlandet og Vestlandet. 

Habitat

Trives best rundt skogkanter, fuktig, åpen løv- og blandingsskog, myrlendt landskap, sletter og jordbruksområder. Ligger ofte gjemt under stokker, steiner, planter og lignende. 

Størrelse

30 til 50 cm. Kan i ekstreme tilfeller også bli over 50 cm.

Reproduksjon

Føder levende unger, 5 til 25 av gangen.

Farlig for oss

Ufarlig.

Aktivitet

Soloppgang og solnedgang.

Føde

For det meste snegler og mark, men også insekter.