Stålorm (Anguis fragilis). © Bjørn Ormstad
Beskrivelse
Dette er den andre av de to typene øgler vi har i Norge. Den har ikke armer og bein, derfor blir den ofte tatt for å være en slange. Den enkleste måten man kan se at dette er en øgle og ikke en slange, er ved at stålormen har øyelokk og kan blunke. Det kan ikke slangene. I norsk natur kan vi også se på magen til dyret. De norske slangeartene har brede, smale bukskinner, mens stålormen har små skjell rundt hele kroppen, slik øglene har.
Videre har slangene en permanent hale, mens stålormen kan kaste halen sin dersom den føler seg truet. Etterpå kan det gro ut en ny. Dette kalles for autotomi. Den nye halen blir ikke like lang og fin som den forrige.
Fargen er grålig til brun eller kobberbrun. Hannene er ensfarget og lysere og mer blasse i fargen, mens hunnene kan ha en mørkere side og en langsgående sort eller mørk linje fra hodet til haletuppen.
De er begge blålige på magen.
Bildet viser både hunn og hann.
Utbredelse
Store deler av Europa, fra Portugal og England i vest til Tyrkia, Iran og Irak i øst, og nordover til sørlige Norge, Sverige og Finland. I Norge finnes den i Sør-Norge og nordover til Nordland, Østlandet og Vestlandet.
Habitat
Trives best rundt skogkanter, fuktig, åpen løv- og blandingsskog, myrlendt landskap, sletter og jordbruksområder. Ligger ofte gjemt under stokker, steiner, planter og lignende.